Woordsoort | werkwoord |
---|---|
Uitspraak | /ɔntˈlœy̯stərə(n)/ |
Afbreking | ont·luis·te·ren |
Aantonende wijs | |
---|---|
Tegenwoordige tijd | Verleden tijd |
(ik) ontluister | (ik) ontluisterde |
(jij) ontluistert | (jij) ontluisterde |
(hij) ontluistert | (hij) ontluisterde |
(wij) ontluisteren | (wij) ontluisterden |
(jullie) ontluisteren | (jullie) ontluisterden |
(gij) ontluistert | (gij) ontluisterdet |
(zij) ontluisteren | (zij) ontluisterden |
Aanvoegende wijs | |
Tegenwoordige tijd | Verleden tijd |
(dat ik) ontluistere | (dat ik) ontluisterde |
(dat jij) ontluistere | (dat jij) ontluisterde |
(dat hij) ontluistere | (dat hij) ontluisterde |
(dat wij) ontluisteren | (dat wij) ontluisterden |
(dat jullie) ontluisteren | (dat jullie) ontluisterden |
(dat gij) ontluisteret | (dat gij) ontluisterdet |
(dat zij) ontluisteren | (dat zij) ontluisterden |
Gebiedende wijs | |
Enkelvoud/Meervoud | Meervoud |
ontluister | ontluistert |
Deelwoorden | |
Tegenwoordig deelwoord | Verleden deelwoord |
ontluisterend, ontluisterende | (hebben) ontluisterd |
Engels | tarnish |
---|---|
Esperanto | senbriligi |
Portugees | deslustrar; embaciar |